Roma Mineralvannfabrikk AS i Lillestrøm har laget brus, saft og andre tradisjonsrike leskedrikker etter egne oppskrifter i snart hundre år. Hjertet i Den Lille Brusfabrikken ligger i de norske merkevarene, med klassikere som Asina fra 1948, Ingeferøl fra 1920 og Flux Soda fra 1965.

Anledningen var jubileet. Utfordringen var formen: hundre år er mye stoff, og den vanlige løsningen — en tidslinje med årstall og milepæler — gjør en historie til en oppramsing. Det som faktisk skulle fortelles var ikke rekkefølgen på hendelsene, men hvorfor den lille fabrikken fortsatt finnes.

Vi la bort fortellerstemmen som forklarer utenfra, og skrev filmen i førsteperson. Det er grunnleggeren som snakker — om å være ung og ville starte noe eget, om kjelleren, om de store som vokste seg større, og om de små som forsvant én etter én.

Det grepet gjør to ting samtidig. Det gir historien en person å henge på, og det gjør det mulig å si noe om konkurransesituasjonen uten at filmen blir et angrep på noen.

• Førsteperson gjennom hele filmen — ingen forklarende voiceover utenfra
• Historiske fotografier digitalisert og lagt inn som eget bildelag
• Sju styleframes i reelt ulike retninger før valg av stil
• Merkevarene bygget inn i fortellingen framfor vist som produktbilder

Filmen åpner på Lillestrøm stasjon, som et fotografi som rives opp og blir til tegning. Så følger vi historien innenfra: kjelleren med seks flasker om gangen, gatene, tappelinjen, familien rundt maskinene, varebilen ut til byen.

Manuset er kort nok til å høres på ett minutt og 27 sekunder, og bygger mot én linje til slutt. Sluttkortet er logoen og ingenting annet.

Det som gjør denne leveransen brukbar som referanse er ikke et effekttall — vi har ingen dokumenterte tall fra denne filmen, og skriver det heller enn å finne på noe.

Det som står igjen er metoden. Et hundreårsjubileum er en sjanger der de fleste filmer ser like ut. Denne gjør det motsatte av sjangeren: den bruker arkivmaterialet som råstoff i bildet framfor som illustrasjon, og den lar én stemme bære hele fortellingen. Begge deler lar seg gjenta for enhver virksomhet som har en historie og lite tid til å fortelle den.

Filmen er fortalt i førsteperson av grunnleggeren. Den varer 1 minutt og 27 sekunder, og begynner i en kjeller med kapasitet på seks flasker om gangen.

Roma — hundre år

Historien om Den Lille Brusfabrikken, fortalt fra kjelleren i Lillestrøm og fram til i dag.

1:27

Vi begynte i arkivet, ikke i tegneprogrammet. Roma Mineralvannfabrikk AS er en prisbelønt liten brusfabrikk i Lillestrøm. I snart hundre år har de laget brus, saft og andre tradisjonsrike leskedrikker etter egne oppskrifter. Skulle vi fortelle den historien, måtte designet ta utgangspunkt i noe ekte. Vi hentet historiske bilder fra oppstarten, fra grunnleggeren Martin, og fra hvordan Lillestrøm faktisk så ut på 1920-tallet.

Fotografiet rives opp, og illustrasjonen ligger under. Grepet som binder filmen sammen ble å la det historiske fotografiet rives i stykker og avdekke den tegnede versjonen av det samme motivet. Fortiden er ikke en kulisse i denne filmen — selve overgangen mellom da og nå er et bilde du kan se.

Sju stilretninger før vi landet på én. Før produksjonen tegnet vi sju styleframes i tydelig forskjellige retninger. Spørsmålet var ikke hvilken som var penest, men hvilken tid filmen skulle føles som. En av dem var ren stumfilm: svart-hvitt, hard kontrast, karakterer som kunne stått i en scene fra tjueårene.

Og én retning i den helt andre enden. En annen styleframe gikk mot art deco — rosa, turkis, palmeblader og buede vinduer. Poenget med å tegne begge ytterpunktene er at valget mellom dem blir et reelt valg. En kunde som bare får se én retning velger ikke; de godkjenner.

Det vi endte på: varmt, dempet, litt slitt i kantene. Den ferdige filmen ligger mellom ytterpunktene. Papirvarme farger, en svak vignett i hjørnene og en tekstur som gjør at bildet ser ut som noe man har funnet fram igjen. Designet skulle spille på den romantiske følelsen av å aldri slutte å drømme — formuleringen står i vårt eget designnotat, og er den siste linja i manuset.